Hva osteokondrose er

Osteokondrose er en forstyrrelse i utviklingen av benvev i skjelettet og i teorien kan det oppstå i alle ledd i kroppen. På hund er skulder-, albue-, kne- og haseledd (tilsvarer menneskenes ankel) leddene hvor osteokondrose oppstår hyppigst.

Når de lange knoklene vokser, vokser de i hovedsak i en egen vekstsone. Denne vekstsonen består av brusk, og sitter rett under den delen av knokkelen som danner leddet.

Et ledd er stedet hvor to knokler møtes, og leddet kan bøyes i forskjellige retninger avhengig av type ledd. Leddflaten er i enden av knokkelen og inn mot leddet. Leddflaten er dekket av brusk, og også her foregår det vekst av knokkelen.

Veksten foregår ved at brusken nærmest benvevet gradvis forbenes, mens det samtidig dannes nytt bruskvev slik at brusklaget stadig er like tykt. Det er antatt at osteokondrose oppstår når de små, tynne blodårene i brusken ikke tilbakedannes gradvis, men isteden dør brått. Dette vil påvirke vevet og gjøre det sprøtt slik at ben- og bruskbiter kan løsne og i verste fall brekke helt av. 

Hvorfor får hunden osteokondrose

Tidligere var det flere teorier om hvorfor osteokondrose oppstår, blant annet har fôring, traumer, utforming av ledd, etc. vært diskutert. Det som nå er hevet over enhver tvil er at osteokondrose er arvelig, men i tillegg til å være arvelig finnes det også miljømessige komponenter. Det vil si at en hund som har anlegg for osteokondrose ikke nødvendigvis utvikler det, men dersom en hund får osteokondrose vil den ha arveanlegg for det. 

Litteraturen angir at den arvelige komponenter i osteokondrose er viktigere enn den arvelige komponenten i HD.

Miljømessige faktorer som påvirker osteokondrose antas i hovedsak å være ernæring og mosjon. Igjen, fôring har betydning for utvikling av osteokondrose, men en hund som ikke har anlegg for osteokondrose vil ikke utvikle det dersom fôringen er feilaktig. 

Det anbefales å benytte et fôr av god kvalitet til alle valper og unge hunder i vekst. Spesielt viktig er forholdet mellom kalt og mineraler, dvs. det er viktig å ikke bruke tilskudd av kalk/mineraler uten å vite nøyaktig hva man gjør!

Når det gjelder mosjon er det viktig å merke seg at man aldri skal beskytte valpen/den unge hunden mot sykdom ved å begrense lek og normal aktivitet! Særlig er fri lek og bevegelse uten bånd viktig for en ung hund. Begrenses dette vil hunden ikke få utviklet muskler og balanse tilstrekkelig, og skader i voksen alder vi kunne oppstå. Det man muligens bør være forsiktig med er voldsom lek mellom valpen/unghunden og en annen hund. Her kan skader lettere oppstå. 

Symptomer på osteokondrose

Osteokondrose er en arvelig lidelse, men det er ikke medfødt. Det vil si at valpen ikke har osteokondrose ved fødselen, men valpen får det etter hvert som den vokser. Litteraturen angir at de fleste hunder utvikler osteokondrose i 5-6 måneders alder, men det er også angitt at de kan få det så tidlig som på fire måneder. Erfaringsmessig har vi på vår rase sett at det kan oppstå enda senere enn det.

Symptomet på osteokondrose er halthet. Har hunden osteokondrose bare på en side, er det lettere å oppdage, men hvis den har vondt i begge ben samtidig vil man ofte ikke få en konkret halthet, men mer en ujevn gange hvor hunden forsøker å spare seg så godt som mulig.

Haltheten vil være verre ved aktivitet og bedre etter hvile. Erfaringsmessig har vi også opplevd at de ved osteokondrose kan halte noen steg, for så å virke bra igjen, bare for å halte noen minutter senere igjen.

Veterinær bør oppsøkes for alle valper/unghunder som halter i mer enn 7-10 dager! Ofte får man høre at "det er bare vokseverk, vent og se". Dette bør man ikke slå seg til ro med, da osteokondrose vil kunne gi permanente skader på leddet dersom hunden ikke kommer til behandling. 

Behandling og prognose

På grand danois ser vi oftest osteokondrose i skulderen (osteochondrosis dissecans, OCD). Som oftest er det slik at jo høyere opp og jo lengre frem osteokondrose oppstår, desto større sjanse er det for at det med veterinærens hjelp, går bra med hunden.

Brusk synes ikke på røntgenbilder, så det kan være vanskelig å fastslå om hunden har osteokondrose eller ikke. Artroskopi, kikkhullskirurgi hvor man ser inn i selve leddet, vil alltid kunne gi en sikker diagnose.

Operasjon er som regel den beste løsningen, og hunden bør også få god rehabilitering etter operasjonen. 

Osteokondrose i skulderen: her finnes forandringene som oftest på den bakre delen av leddflaten på overarmsbenet, akkurat der belastningen på leddet er størst. Skade her er som oftest synlig på røntgenbilder, men hvis skaden sitter i leddflaten til skulderbladet må artroskopi benyttes. Den døde brusk- eller benbiten sitter enten igjen på benet, eller den har løsnet og ligger løst i leddet. Etter operasjon kan de fleste leve et helt normalt liv med normal aktivitet.

Osteokondrose i albue: dette faller ofte inn under betegnelsen albueleddsdysplasi (AD). Den vanligste skaden er det som heter fragmentering av processus coroconoideus (FCP). Processus corroconideus er et lite benfremspring som sitter øverst på albubenet (ulna). Av og til vokser ulna litt fortere enn det andre benet i underarmen (radius). Når dette skjer, passer ikke overarmsbenet helt inn i leddflaten på ulna, og processus coroconideus blir overbelastet og kan sprekke opp. Dette kan gi løse benbiter i albueleddet, som igjen gir irritasjon og halthet. Prognosen er også her ganske god, men det forutsetter at hunden kommer relativt tidlig til behandling og at man ikke venter og ser i håp om at det "bare er voksevondt". Venter man for lenge med behandling kan de løse bitene gi permanente skader på leddflaten, og hunden kan få plager selv etter behandling.

Osteokondrose i kneleddet: valpen blir ofte ganske halt hvis den har osteokondrose i kneet, men sitter skaden i begge knær, kan det av og til være vanskelig for eier å oppdage. Kommer valpen sent til behandling, kan det ofte utvikles en kronisk leddbetennelse, og man kan få skader både på korsbånd og menisk. Ofte oppdages ikke osteokondrosen før etter at korsbåndet har røket. Prognosen er som oftest god hvis diagnosen stilles tidlig, men selv når menisk og korsbånd er skadet, kan man få en god funksjon på leddet etter operasjon.

Osteokondrose i haseleddet: her oppdages osteokondrosen ofte ganske tidlig, da valpen som regel blir svært halt. Tidlig diagnose gir ofte en grei prognose, men leddet kan være så skadet at prognosen kan bli relativt dårlig. 

NGDK og osteokondrose

Grand danois hadde for mer enn 25 år siden en god del osteokondrose i skulderen. Oppdretterne tok da systematisk hunder som hadde hatt osteokondrose ut av avlen. Foreldrene og søsken til hunder med osteokondrose ble brukt videre i avl, men man unngikk å gjøre paringer av nære slektninger av hunder som hadde hatt OCD. Denne strategien medførte at andelen hunder med osteokondrose sank betraktelig.

Klubben har hørt om osteokondrose i andre ledd enn skulderleddet, men det er ikke vanlig. Gjennom årene har vi sett enkelte tilfeller av OCD, men det har ikke vært noe stort problem på vår rase. Dessverre er dette ikke nødvendigvis tilfelle i utlandet. NGDK har derfor inkludert i sine retningslinjer for avl og oppdrett at hunder som har hatt osteokondrose ikke skal benyttes i avl. 

Kilder

• Sjöström, Lennart. (1999) «Osteochondros – ett vanligt leddproblem hos växande hundar». Regiondjursjukhuset Strömsholm
• American College of Veterinary Surgeons. «Osteochondrosis of the shoulder». https://www.acvs.org/small-animal/osteochondrosis-of-the-shoulder/
• Vetrica. «Dog health information – osteochondrosis in the dog» https://vetrica.com/osteochondrosis-in-the-dog/
• Ytrehus, Bjørnar. (2004). «Osteokondrose – etologi og patogenese». Norges veterinærhøyskole. https://tidsskriftet.no/2005/02/doktoravhandlinger/osteokondrose-etiologi-og-patogenese